Hildegunn Otnes tar opp et spørsmål som medieforsker Elise Seip Tønnesen har stilt, nemlig:
"Er det mest fruktbart å se på samspillet mellom skolekultur og fritidskultur som samarbeid, konflikt, eller to læringsaktiviteter som utfyller hverandre?"Dette er uten tvil et interessant spørsmål som har flere svar, så her må dere gjerne komme med synspunkter på hva dere mener.
Slik jeg tenker er barn- og ungdoms fritidskultur absolutt noe som kan videreutvikles i skolekulturen, da mange elever som mestrer ulike programmer kan være behjelpelig for andre elever som strever mer. Noen elever vokser mye på at de er resursspersoner som kan lære de andre elevene noe av det de selv kan, samtidig kan det gjøre noe av læringen enklere for oss, som lærere. Det å lære en hel klasse på over 20 elever kan være både krevende og ta lang tid, men vil uten tvil være mye raskere med ulike ressurspersoner i klassen. Det som jeg tenker er svært viktig uansett når man skal velge ressurspersoner er å finne de man tror kan klare den oppgaven med å lære og vise det de kan til de andre elevene uten at det blir mye tull.
En annen mulighet er å vise elevene onlinespill som de kan spille på fritiden og da gi dem gode nettsider med læringsspill, dette er noe jeg vet er gjort i praksis, og som jeg selv synes har fungert. På denne måten lærer elevene jeg å bruke internett på en forsiktig måte, samtidig som de øker sitt faglige kunnskapsnivå på en måte som mange synes er spennende og morsomt.
Ja, tankene er både mange og varierte, men en ting er i alle fall sikkert IKT er morsomt og bør absolutt ha en enda større plass i undervisningen enn det jeg har sett gjennom mine erfaringer.
Det du seier om å bruke elevar som ressurspersonar i IKT-læringa synast eg er interessant. Eg trur det gjerne er sånn at dei som er flinke med IKT kanskje ikkje er dei som nødvendigvis har høgast kompetansenivå i fag som norsk og matematikk - i hvert fall ikkje utelukkande dei tradisjonelt skolelflinke (eller kanskje eg berre er fordomsfull her..). Det at andre elevar enn dei "flinke" kan bli brukt som ressurspersonar er bra for miljøet - både det sosiale miljøet og læringsmiljøet - til enkelteleven og til heile gruppa, og det demonstrerer at kunnskap er distribuert. Med andre ord, alle kan like mykje, berre at vi kan ulike ting. Eg trur nok mange elevar sit med ei kjensle av at dei (eller andre) 'ikkje kan', som resultat av sin skolekvardag, og det er veldig veldig trist.
SvarSlettJeg er så enig med dere angående det å bruke elevene som ressurspersoner! Tenk for en mulighet man har, med tanke på all den ikt-kunnskapen hver enkelt elev innehar. For en vinn-vinn situasjon man vil oppnå! Elever som hjelper andre vil oppnå mestringsfølelse og økt selvfølese. Man kan også se på det som et ledd i tilpasset opplæring. I tillegg til alt dette vil man også få aktive, kreative og skapende elever som kan videreformidle kunnskap på en måte som medelever forstår.
SvarSlettSist, men ikke minst, tenk på det sosiale samspillet man vil kunne oppleve i klassen. Hver og en vil, forhåpentligvis, se på de andre med økt respekt og nye øyne.
Takk for kommentarer. Det er uten tvil en spennende hverdag som venter oss blant elevene i skolen. Godt å høre at flere ser muligheten for å bruke elevene som ressurspersoner, noe jeg tror disse elevene kan vokse mye på i skolehverdagen.
SvarSlett