Front-page, tanker i undervisningshverdagen.

Ja, da har jeg såvidt begynt å se på programmet Front-page og er svært spent på om jeg husker det jeg gjorde for noen år tilbake da jeg laget hjemmesider ved å bruke Front-page. Jeg har enda ikke fått opp programmet på min egen maskin, men har lest over Front-page kurset som ligger på Fronter. Så jeg kan vel ikke si at jeg gleder meg til kommende samling, slik at jeg får prøvd om jeg husker noe.

I forhold til hvordan man kan bruke hjemmesider i undervisningen, mener jeg også her at mulighetene kan være mange. Slik man også kan gjøre med en blogg, kan man blant annet presentere elevenes tekster.

Når jeg tenker på hvilke erfaringer jeg selv har med Front-page og hjemmesider har det dessverre ingen sammenheng med de utdanningen jeg har tatt ved Høgskolen og Universitetet i Nordland. Da jeg i ungdomsårene drev en del med frivillig arbeid var jeg heldig og fikk ansvaret for hjemmesider både alene og sammen med andre. Det ga meg den gang en kompetanse som også andre kjente fikk nytte av, blant annet da jeg kunne hjelpe med-studenter med å gjøre siste finish på deres hjemmeside før innlevering av en oppgave. Dette ble nødvendig fordi kurset hvor det skulle leveres hjemmeside hadde for lite undervisning på temaet slik at studentene følte at de hadde tilstrekkelig kompetanse for å utføre det på egenhånd.

For meg er det viktig at jeg som lærer har tilstrekkelig med kompetanse innen IKT og kan lære enda mer om hvordan jeg kan bruke det rent praktisk i undervisningen. Og det får jeg både gjennom forelesningen og gjennom den litteraturen som både er pensum og den anbefalte litteraturen. I løpet av de få månedene vi har hatt IKT har jeg uten tvilt følt at kompetansenivået mitt har økt betydelig, selv om jeg enda kan lære mye mer. Hjemmesider finnes det mye av idag og for meg hadde det vært spennende og prøvd ulike oppgaver om hjemmesider med elever i praksisfeltet.

Som jeg nok ikke kan få sagt nok mange ganger, så må vi forsøke å bruke enda mer IKT i undervisningen. Og mest av alt at vi blir flinkere å bruke hverandre, både for å samarbeide og gi hverandre nyttige tips man selv har hatt suksess med.

Film- og bokanmeldelser

Nå sitter jeg egentlig og skriver en filmanmeldelse om en kristenfilm i forhold til det andre kurset jeg tar i år (nemlig RLE2), og da kom jeg til å tenke på hvordan noe slikt kan brukes enkelt og inkluderende i undervisningen.

Allerede på mellomtrinnet tror jeg elevene kan se film og skrive om hvordan de opplever handlingen og noen av de ulike karakterene, og da mener jeg det er et poeng at elevene skriver dette på data. Ved at man jobber i små grupper kan man også vise dem noe av hva man kan finne om den aktuelle filmen på Internett. Dermed gjelder det for læreren og finne en aktuell film både læringsmessig for elevene og i forhold til å finne informasjon om den på Internett i etterkant.

Man kan også vise filmen via avspilling på datamaskinen og en prosjektor, da det illusterer for elevene at en datamaskin ikke bare kan brukes til å skrive på eller søke på Internett. Det vil også illusterer for elevene at man ikke nødvendigvis trenger et eget filmrom for å vise/se film.

Som jeg har vært inne på tidligere skal vi våge å slippe oss mer løs, enten det er i de helt små klassetrinnene eller det er i de aller største klassetrinnene. Og jeg tror helt klart at datamaskinen kan bli mer daglig inventar i undervisningen, men at man til en hvis grad har en form for kontroll på hva man viser elevene og lar de prøve på selv.

På lik linje med spill i undervisningen tror jeg ulike filmer også kan brukes, da mange filmer har gode budskaper og forklaringer både på store og små hendelser, som også er tilpasset ulike aldersgrupper. På små klassetrinn kan man også se en klassisk barnefilm og la elevene fortelle eller tegne fra det de husker fra filmen.

Man kan også bruke bøker i stedet for film eller man kan bruke en film som er basert på en bok, slik at man kan se på forskjellene mellom bok og film. Da de aller fleste filmene som er basert på en bok eller omvendt har en del ulike handlinger som det kan være vanskelig å finne igjen i boken eller filmen som først ble publisert.

Excel-jobbing

Siden det ble en amputert samling på meg sist mistet jeg alt om Excel, noe som jeg trodde kom til å bli et problem. Men det ble det nok ikke :) Jeg har fått jobbet meg igjennom treningsoppgaven og har fått til de meste, selvsagt med noen dagers mellomrom og litt problemer, men det gikk til slutt. Det å se hvordan en så enkel oppgave kan løses i praksis har vært veldig interessant. Dette er absolutt en oppgave man kunne brukt i grunnskoleundervisningen, og gjerne på en ungdomsskole. Jeg mener det er viktig at elevene får forsøke å øve på slike konkrete oppgaver, fordi mestringsfølelsen blir større når man får til noe som er "avansert". Selv har jeg nesten aldri brukt Excel fordi jeg ikke har følt meg kompetent til det.

Da jeg skulle lage filmkartotek over mine filmer bestemte jeg meg for å lage det i Word, fordi der viste jeg hvordan jeg skulle få oversikten alfabetisk samtidig som det finnes en søk funksjon som jeg kan skrive inn tittlene på filmene. Så nå blir vel utfordringen om jeg kan lage noe tilsvarende i Excel, men hvordan det eventuelt kan løses i forhold til meny og flere ark. Ja, nei, det har jeg ingen anelse om enda, men vi får se hva fremtiden bringer.

Det som i alle fall er sikkert er at Excel helt kan brukes mer i skolen, både for å skape motivasjon og for å danne grunnlag for videre utdanning for elevene.

IKT-kompetanse hos lærerne/foreleserne

Jeg har vært student på både HiB og UiN, og IKT kunnskapene hos foreleserne er uten tvil varierte. Jeg har deltatt på forelesninger hvor IKT ikke har vært brukt i det hele tatt pga forelesernes manglende kompetanse, likevel kan de aller fleste foreleserne jeg har vært borti lage og presentere en enkel powerpoint presentasjon.

I dagliglivet er det helt klart et fokus på IKT og jeg tror foreleserne må bli enda flinkere til å prøve noe nytt. Ved å styrke forelesernes kompetanse innenfor variert bruk av IKT, mener jeg man kan skape større engasjement blant studentene for å lære mer om bruk av IKT.

Jeg lærer noe nytt om bruk av IKT hver eneste dag, enten gjennom lesning eller gjennom prøve/feile-metoden. Jeg tenker også at det er viktig at undervisningen ikke blir for lik selv om man bruker IKT, men at man kan forsøke å bruke ulike og varierte undervisningsmetoder.

Jeg mener det er viktig for oss både som kommende lærere og som eksisterende lærere at vi kan skape motivasjon og interesse for IKT-faget, og da må også vi finne vårt engasjement gjennom våre lærere/forelesere. Som studenter med flere ulike forelesere har vi absolutt en fordel med å finne "våre" undervisningsmetoder, fordi vi opplever ulike metoder fra hver foreleser som gjør at vi kan velge ut de vi synes fungerer best.

Når man studerer på høgskole eller universitet opplever jeg at de fleste er motiverte for den utdanningen eller kurset de studerer, men min erfaring er at det ofte ikke er nok for at studentene skal komme seg igjennom studietiden. Mange opplever ensporede foreleserer som har sin undervisningmetode og selv om få eller inger dukker opp på forelesningene tar de aldri "hintet" om å gjøre noe med undervisningen. Jeg har selv opplevd forelesere som ikke har fungert optimalt i forhold til måten jeg lærer best på, og flere år senere holder samme forelesere på med samme metode. Jeg har selvsagt forståelse for at egen faglig oppdatering er viktig, men jeg både ønsker og håper at flere forelesere kan lære mer om IKT og vise interesse for å bruke det i større grad.

I dagens skolehverdag er det helt klart et fokus på større bruk av IKT i undervisningen, men dersom ikke foreleserne på høgskole eller universitet bruker det, hvordan skal da de fleste studentene få motivasjon til å jobbe med IKT i skolehverdagen når de selv kommer så langt. Kanskje er det for mye å forlange, men jeg skulle ønske foreleserne hadde større IKT-kompetanse som vi studentene kunne dra mer nytte av. IKT som eget fag blir på mange måter noe feil, da det egentlig burde vært en del av hvert eneste både skole- og skolerelaterte fag.

Illustrerende bøker og spill på undervisningsplanen

Nå har jeg sittet å jobbet med en del ulike pensumbøker i IKT for å få gjort siste finpuss på første individuelle innleveringsoppgave og da slo det meg hvor illustrerende noen bøkene er. 

Boken til venstre kunne vært skrevet for hvem som helst, den har stor skrift og inneholder mange praktiske eksempler i tillegg til mange illustrasjoner. Den har til og med et eget kapittel om spill i skolehverdagen, hvor det er tatt med at spill er en naturlig del av norsk undervisningen. 

Det er flere forslag til oppgaver både om spillkategorier, analyse av et selvvalgt eventyrspill, tips til spill man kan finne og prøve og mest av alt en forklaring på hvordan man kan lage egne dataspill. 

Jeg har i lang tid tenkt at spill kan brukes i stor grad i undervisningen, også etter at min søster fikk beskjed via ukeplanen om aktuelle nettsider med spill som hun kunne gå inn på hjemme som også hadde et faglig innhold. Og jeg er helt klart av den oppfattningen av at mulighetene er mange innen for spill-værden på en faglig måte i undervisningen. Slik jeg tenker er ikke spill den eneste måten å bruke IKT i undervisningen, men det er ingen dårlig ide og ha spill som en del av undervisningen og som et avbrekk av det man ellers gjør. 

Det å tenke spill som læring, tror jeg er nytt for mange, men jeg tror absolutt ikke vi skal være redde for å ta det i bruk. Og som jeg har vært inne på i tidligere blogg innlegg, så lærer vi forskjellig og noen elever som sliter på enkelte områder kan ha stort læringsutbytte av å jobbe med spill. Som lærer mener jeg det er viktig at vi slipper oss litt løs og ser de store mulighetene i stedet for begrensingene. Og slik jeg selv husker lærerne jeg har hatt i de årene jeg har gått på skole, så er det vel ikke å forakte å være populær av elevene heller, selv om det er på et faglig nivå. Da jeg selv var elev var det helt klart noen lærere jeg heller ville ha i undervisningen fordi de hadde undervisningsmetoder som passet min læringsstil bedre enn lærere i andre fag.